Stilt under vinternatts frostklare sti
strømmer tonene mot meg fra stjernenes hær
Og tonene blir til en skjønn melodi
som blir din før den glider forbi

Ta Nordlandsnetter i favn om du kan
som det vakreste du øyner i verden
En himmel flammer i nordlysets brann,
over drømmenes eventyrland

La hvitkledte fjelle i måneskinnsdrakt
få varme ditt hjerte og si,
at Nordlandsnetters fortryllende pakt
er vel vakrest av all poesi

Engang skal komme en sommerglad stund,
og i kveldsolens glans skal du fange den inn
Det toner fra havskjær fra holmer og sund,
i sin drømmende nattstille blund

Ta Nordlandsnetter i favn om du kan
som det vakreste du øyner i verden.
Der hvite seil stevner ut i fra land,
inn i solgullets evige brann

Så lytt da til tonen som skjønnhet har bragt
til solbris som smyger forbi.
For Nordlandsnetters fortryllende prakt,
er vel vakrest av all poesi